Kreditering av fotograf – hvorfor navnet skal følge bildet
Det skjer ofte – og som regel i beste mening. Men å oppgi navnet på fotografen er ikke bare en formalitet. Det er som hovedregel et lovpålagt krav ved offentlig bruk av bilder. I praksis er det også et viktig vern – både for fotografen og den avbildede.
Ifølge åndsverkloven skal fotografens navn følge bildet ved publisering, med mindre noe annet er tydelig avtalt. Det gjelder uansett hvor bildet brukes: på nettsider, i trykksaker, presentasjoner eller sosiale medier. Å kjøpe en bildefil innebærer som regel at man får en bruksrett – altså retten til å bruke bildet – mens opphavsretten fortsatt tilhører fotografen. Og med opphavsretten følger retten til navngivelse.
Tenk på en artikkel eller bok som ikke nevner forfatteren – det ville vært utenkelig. Det samme bør gjelde for bilder og fotografer. Også fotografier har en opphavsperson.
Kreditering av fotografen handler ikke bare om anerkjennelse – det handler også om å tydeliggjøre eierskap, og dermed ha bedre kontroll over bildet. La oss si at du får tatt et portrett hos en fotograf og deler det i egne kanaler. Flere år senere dukker det samme bildet opp i en avis, brukt i en helt annen sammenheng – uten at noen har spurt deg. Hadde bildet vært tydelig kreditert, ville avisen sett hvem som eide det. Fotografen kunne da blitt kontaktet, og – om nødvendig – beskyttet deg og nektet publisering. Dette skjer oftere enn man skulle tro. Og dersom bildet likevel brukes uten samtykke, vil en profesjonell fotograf ofte kunne ta saken videre på dine vegne.
Norske domstoler har også slått fast at manglende kreditering kan gi grunnlag for erstatning. Flere fotografer har fått medhold – ikke fordi bildet ble brukt uten tillatelse, men fordi navnet manglet. Krediteringen i seg selv har verdi.
Ofte skyldes manglende navngivelse rett og slett en glipp. De fleste fotografer vet at det ikke alltid er lett å få med kreditering i alle flater. Det viktigste er bevissthet – og at man gjør det når det er mulig. På begynnelsen av 2000-tallet var praksisen ujevn, og mange bedrifter hadde mangelfulle – eller ingen – retningslinjer for billedbruk. Selv i medier og forlag kunne man se bilder på trykk uten korrekt kreditering. I dag er det heldigvis annerledes. Trykksaker uten kreditering fremstår som amatørmessige – og det skjer sjelden. Men fortsatt er det en vei å gå, særlig når private aktører deler bilder i sosiale medier.
Kreditering trenger ikke være dominerende. En enkel linje – «Foto: [navn]» eller «Foto: [firmanavn]/[navn]» – holder. Det viktigste er at den er der.
Å navngi fotografen er ikke bare å følge loven. Det er å anerkjenne fotografen og fotografiet som fag. Noen har laget bildet. Og navnet deres hører med.
Er du usikker på hva som gjelder for dine bilder? Ta kontakt med fotografen.
Trenger din bedrift portretter med klare bruksavtaler og riktig håndtering av rettigheter, kan vi bistå med både fotografering og veiledning i bruk av bildene. Les mer om CV-foto og pressebilder.